Stolt!

Først må jeg bare takke alle dere som har vært innom bloggen etter forrige innlegg. Alle dere som har kommentert, takket meg personlig og lest innlegget. Innlegget om pappaen min og meg har nådd nye rekorder her hos meg, noe jeg aldri hadde som hensikt. Jeg bruker stort sett bloggen til å holde familie oppdatert på vår hverdag, men jeg bruker den også som luftekanal. Jeg liker ikke å snakke høyt om de vanskelige tingene, og det verste jeg vet er å la andre seg meg gråte. Derfor kommer det til tider mer dystre og tankefulle innlegg enn det som kanskje er vanlig fra meg. De med sarte hjerter bør kanskje revurdere om de vil lese hele historien. 

 

I dag var det nok en stor dag. Vi skriver 30. Oktober 2015, og dette er en stor dag for meg. Tiden var inne for at pappa skulle få nok en stridsdekorasjon: Forsvarets innsatsmedalje. Jeg og søstra mi var invitert på medaljeseremoni og påfølgende mat sammen med pappa og Marianne. En stor dag jeg ikke hadde trodd skulle gjøre så til de grader inntrykk. 

Det hele ble innledet med en tale. En tale om hvorfor disse veteranene i dag skulle få sin dekorasjon. En historie de fleste tenker på som høyst surrealistisk og vanvittig fjern. 

Pappas tjeneste i Bosnia har satt mange spor, og i dag fikk vi tegnet et enda sterkere bilde på hvordan det var å være i krig. Det er mye vi ikke vet fra hverandres ståsted, og vi sliter nok alle på ulike måter. Etter en høytidelig medaljeseremoni ble det tid for mat. Fantastisk mat med påfølgende dessert. Nå har aldri marsipankake vært min store favoritt, men tallerkenen min ble jammen tom likevel. Kåre E. Brændeland holdt en liten tale, og tegnet en skisse på hvordan tiden i Bosnia var, og hvor stolt han var av alle som var med. 

Etter maten var det tid for det jeg synes var mest følelsesladd under hele feiringen i dag. Brændeland fortalte sin historie fra sitt ståsted. Historien er en av mange, og det er like mange historier som det var utsendte. Hver soldat har sin historie. Vi fikk se en video fra Gorazde, noe som gjorde det hele mer virkelighetsnært. Jeg satt konstant med en klump i magen mens du hørte gråtende skadde og bomber som traff på videoen. Å prøve å sette seg inn i hvordan det må ha vært der nede i forhold til egen redsel, hva de har sett og hvordan de klarte å gjennomføre sin oppgave er for meg ubegripelig. Bildene var sterke, men historien til Brændeland var det som satte virkelige spor hos meg. Hans skildringer går fortsatt rundt i hodet på meg. Hva han så, skildringene av ihjelsprengt sykehus og hvor pasienter befant seg. Når du blir fortalt om massakre hvor det ligger lik spredt rundt, hvordan folk blir torturert og hengt opp før de drepes gjør noe med deg. Når jeg vet mer om hva pappa befant seg midt i, skjønner jeg at han i ettertid har slitt voldsomt. 

Jeg klarte å sette opp en mur i dag. En mur som gjorde at jeg ikke felte en eneste tåre. Jeg satt med klump i magen, og tårer i øynene. De ble kvalt. Det klarte seg helt til bilturen hjem. 

Jeg skulle så gjerne klemt deg mer i dag, pappa. Jeg skulle så gjerne klart å si hvor usannsynlig stolt jeg er av deg, men jeg håper at du vet det. Jeg skulle gjerne gitt deg massevis av klemmer og godord, men hadde jeg gjort det kunne jeg ikke sluppet deg. Hadde jeg klemt deg hardt og lenge i dag, hadde vi bare blitt stående. Stående med trillende tårer begge to. Det var ikke tid og sted for det i dag. Vi skulle feire dere, og det gjorde vi! Masse applaus og rørende øyeblikk. Øyeblikk vi delte sammen. 


Vi er utrolig stolte av deg, pappa! 

 

Jeg er stolt av deg, og utrolig glad i deg! 

 

 

Til Pappa.

"Jeg har tenkt mye den siste tiden. Egentlig det siste året. Jeg tror det har forbigått de fleste, for jeg gjør mitt ytterste for å skjule det. Jeg er helt sikkert arvelig belastet på akkurat det punktet, og det ligger flere steder i familien.

Det var først i fjor du begynte å avdekke militærtjenesten din, og vi fikk et innblikk i hva du har vært igjennom. Statuser på Facebook har vist at det har vært hyggelige og stolte øyeblikk, men samtidig også helvete på jord. Sistnevnte dekker det egentlig ikke ordentlig.

De siste ukene har det kommet flere skildringer, og jeg har lest mer enn hjertet mitt har tålt til tider. Jeg har villet lese for å utvikle en større forståelse, men tanken på hvor stor sannsynligheten har vært for at du ikke skulle komme tilbake slår meg i bakken.

Jeg hadde slått meg til ro med at jeg var ei lita jente på 8 år som heldigvis skjønte fint lite av din FN-tjeneste. Jeg var forbanna for at du var vekk, bamsen er bevis på det. Jeg visste ikke hva oppdraget ditt var, og jeg visste ikke hvilken forskjell du utgjorde. Jeg hadde slått meg til ro med det, og det var helt greit.

I fjor begynte du etter 20 års stillhet å fortelle. Et vondt, lukket og tilbakelagt kapittel av livet mitt ble åpnet og gamle følelser og tanker blusset opp. Jeg er glad for at du har begynt å dele, ikke minst for din egen del. For min del har det betydd at jeg skjønner mer, og dette innebærer også at jeg forstår at det til tider har vært ren flaks som har gjort at du kom hjem igjen. I krig er det ingen selvfølge.

Jeg trenger å bearbeide det vonde, ikke minst etter innblikkene vi nå har fått. Jeg skal lese boka du og flere du var sammen med skriver. Jeg skal lese den fra perm til perm helt alene med en kasse Kleenex. Og da mener jeg en kasse.

Oppå det hele er jeg selvfølgelig glad og stolt. Glad for at du er hjemme i live, og kan være med på å dele de store øyeblikkene våre. Jeg er glad for at du fikk tildelt skjebnen som innebærer et langt liv sammen med de du setter høyest. Du fikk følge meg til alters, og du får være morfar! Du får ta del i livene våre, og jeg slipper å gå til en gravstein i en alder av nå 28 år. Jeg er stolt av deg for den rollen du har hatt, og alt du har betydd i andres helvete. Du har selv hatt helvete, men du har satt andre foran deg.

Jeg er vanvittig stolt av å endelig vite om heltepappaen min, selv om det går på bekostning av mitt eget hjerte. Likevel er jeg glad jeg ikke fikk vite dette for 20 år siden. Jeg hadde ikke klart å forstå, og jeg hadde ikke klart å fordøye. Jeg hadde mest sannsynlig blitt et innelukket og sint barn. 

Jeg gleder meg til å feire dere, og spesielt deg den 30. Oktober. Jeg kommer garantert til å sitte med tårene løst og en diger klump i magen. Jeg tar med masse Kleenex. Men jeg er stolt. Utrolig stolt!! Og mest av alt er jeg uendelig glad i deg,pappa!"

 

 

Ei lita jente som var tydelig stolt av pappaen sin allerede da.

At pappa kunne følge meg til alters har jeg skjebnen å takke for.

Pappa hadde 14 måneders FN-tjeneste for 20 år siden. Alt har vært holdt inne, og få har visst hva han har gått igjennom. Jeg var lita, og skjønte fint lite. Eneste jeg husker er at jeg var forbanna. Forbanna for at pappa dro av gårde uten å si hvorfor, og uten å si når han kom tilbake. Han kunne selvfølgelig ikke si når han kom tilbake, for ingen visste om han ville komme tilbake i live. 

Jeg har i alle år trodd at pappa sin tjeneste for å hjelpe andre ikke har preget meg. Det har absolutt preget meg, og helt sikkert fortsatt mer enn jeg er klar over. Jeg klarer ikke å se krigsfilmer. Jeg slet da vi så filmer om 2. verdenskrig på skolen. Jeg kjente magen knyte seg da vi så Inglorious Basterds på kino. Jeg blir fysisk dårlig, og jeg begynner å grine. Thomas hadde et ønske om å se American Sniper her hjemme en kveld, jeg måtte finne på noe annet. Film med folk som skyter på hverandre blir for virkelighetsnært, og jeg ser ikke underholdningen i det. Joda det er bare film, men for meg er det en påminnelse om en hard virkelighet de fleste slipper å være en del av. 


8.Mai i år fikk pappa utdelt Forsvarets fortjenestemedalje med rosett på Akershus festning. Den 30. Oktober mottar han på nytt en fortjenestemedalje fra Forsvaret. Jeg og søstra mi skal være gjester, og vi kommer til å ose av stolthet. Stolthet blandet med en god del tårer.  

Høsten...

Det er nok en gang tid for høst.. Jeg liker egentlig høsten, men bare dersom jeg kan sitte inne med en kopp te og tente lys.

Jeg liker ikke mørket.. Jeg får hvert år en liten høstdepresjon, og sliter med å komme meg opp og ut av senga. Det er ikke noe nytt, men skjer hvert år. Visstnok ligger det i familien..

Høsten er fantastisk med sine flotte farger. Det er tid for typisk høstmat og masse kos inne.

Jeg kunne fint klart meg uten mørket, så jeg håper på masse hvit snø i vinter. Det lysner alltid med hvit snø, og det gjør det faktisk lettere å komme seg gjennom mørket.

Før det er ordentlig mørkt er det tid for å unngå de typiske høstfellene, og kjører på med honning og vitaminer.

Håper jeg klarer meg bedre i år med tilskudd av D-vitamin. Mamma sa det skulle hjelpe ;)

Hvordan er det med leserne mine om dagen? Flere med høstdepresjoner i mer eller mindre grad?

Egentid og kinokos.

I går dro jeg og Aleksander en tur til Fredrikstad. Kinotur med Karsten og Petra på safari sto på planen, i hvertfall for Aleksander sin del.

Jeg fikk tidlig beskjed om at mamma og tanta mi skulle ta med Aleksander når filmen kom, og jeg fikk finne på noe annet. Mamma klarte å velge en dato ho ikke var hjemme, så ho fikk ikke vært med. Tanta mi og Aleksander tror jeg storkoste seg!

Dagen vår begynte med lunsj på cafe. Deretter måtte vi på kinoen for å handle billetter, og såklart skulle mini ha popcorn på kino. Det har de nemlig når de er på "kino" i barnehagen ;)

Tiden var inne for å finne plassene sine i salen. Jeg fikk en kos og sa hadet, før de to gikk inn i sin egen boble med forventning fra liten og stor.

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å kjøre meg en tur, men fant meg til rette på senteret i stedet. Det ble nye puter til sofaen, nesten ny kjole, neeesten lego fra Outland(Big Bang Theory-lego og The Simpsons-lego ga pluss i min bok hvertfall!) og det ble bountyshake fra Verdenspeilet!

Satt meg på trappa til rådhuset og nøt shaken i sola! Deilig med litt egentid og koselig med tantekos for Aleksander og grandtanta!

Jeg hadde det koselig hele dagen, og synes det er så hyggelig at Aleksander blir inkludert og tenkt på!! Det er ingen selvfølge med alt det rare som er i familier bort over!

Jeg føler meg kort sagt enormt heldig!

Komfortsone og hverdagshelter!

Jeg har aldri vært god på å frivillig gå ut av min egen komfortsone. Jeg liker det best innenfor min egen sone, der det er trygge og gode rammer.

Etter at jeg begynte med Forever Living har jeg skjønt at jeg før eller siden må ut av komfortsonen. Lite visste jeg at dagen i går ble dagen hvor jeg måtte!

Dagen i går var som alle andre dager, helt til jeg skulle hjem. Det regnet voldsomt, og jeg løp til bilen. Bilen hadde stått med lysa på, og jeg hadde ikke sjans til å få start. Jeg sto i Sarpsborg og skulle hjem til Trøgstad. Jeg prøvde å ringe en kollega uten hell, og jeg ringte Thomas for gode råd.

Forslaget var NAF eller Viking, men jeg orket ikke vente lange tider for at de skulle komme og hjelpe meg med strøm. Greit å slippe å innrømme at jeg egentlig ikke ville ringe dit fordi jeg kvier meg for å ringe noen jeg ikke kjenner. Jeg må faktisk, utrolig nok, ta meg sammen for å ringe og bestille pizza.

Noen måtte da ha startkabler? Problemet da var bare at jeg måtte ut av komfortsonen og ta kontakt med andre.....

Jeg liker meg best i trygge og kjente omgivelser.

Jada. Lille meg. En stor parkeringsplass. Vente..

Det kom en dame, jeg nølte, men spurte. Hun hadde ikke.. Jeg så en mann, han hadde ikke. Det var mange jeg overraskende nok turte å spørre, og det ga resultater.

Jeg traff to hyggelige damer som gjorde det de kunne for å hjelpe meg. Dessverre kunne de ikke hjelpe. Etter 20 minutter fant jeg ut at jeg måtte besøke clas ohlson for å få tak i startkabler.. Det var da min store hverdagshelt dukket opp!

"Hei, har du problemer med bilen?" Joda, etter litt frem og tilbake begynte han å dytte bilen. Vi måtte snu bilen for å prøve å rulle i gang. De to jentene så hva han gjorde, og hjalp til!

Jeg hadde ett forsøk, og det holdt. Med instruksjoner og oppmuntring hele veien, fikk jeg start på bilen! Hverdagshelter skal man ikke kimse av!

Hadde jeg ikke gått ut av min egen trygghet hadde jeg heller ikke kommet meg hjem. Hadde aldri fått hjelp om jeg hadde blitt sittende i bilen.

Og mestringsfølelsen? PÅ TOPP!

Forever Living.

For omtrent et år siden kom jeg over produktene til Forever Living i en neglsalong. En krem ved navnet Aloe Propolis Creme ble et fast produkt. Dette utviklet seg til å prøve flere produkter som blant annet C9, en kickstart for kroppen som gjør at man får et lite spark bak om man ønsker seg et litt mer aktivt liv og en sunnere livsstil.

Etter å ha gått noen runder med meg selv, kom jeg frem til at dette er produkter jeg vil satse på. Det er gode produkter som jeg selv har troen på fordi det virker. Det er derfor jeg nå har hoppet ut av komfortsonen min og prøver meg som Independent Forever Business Owner. Kort sagt: Selvstendig forhandler av produkter fra Forever Living.

Forever Living har produkter som er basert på aloe vera. Produktutvalget strekker seg i et stort spekter, fra vektkontroll til velværeprodukter. Jeg er ganske sikker på at de aller fleste finner produkter de liker, og som de kommer til å savne om de ikke brukes.

 

Aloe Vera gel tas inntil 3 ganger om dagen, og virker innenifra allerede fra morgenen av.

Selv er jeg et levende eksempel på at produktene fungerer. Fast har jeg håndkremen Aloe Propolis Creme ikke altfor langt unna. Den kan like godt brukes som håndkrem som fotkrem. En fet og god krem, men den trekker fort inn i huden og blir ikke klissete som annen håndkrem har lett for å bli i kontakt med vann. Kickstarten jeg hadde med C9 overgikk alt jeg hadde av forventninger. Jeg hadde virkelig ikke troa, men var lei av å sitte i sofaen med en følelse av at kroppen forfalt. Jeg måtte gjøre noe, og jeg fant ut det var verdt et forsøk. Det var jo tross alt muligheter for å levere tilbake alt og få pengene tilbake med fornøydgarantien på 90 dager. Jeg gikk inn med lave forventninger, og kom ut av det etter 9 dager med mer energi og en større lyst på det sunne. For min del gjorde det definitivt kroppen godt, og en sunnere kropp innvendig med mer energi er absolutt verdt det.

Denne kremen bruker jeg hver dag, og jeg har alltid en stående i barnehagen til mini på kalde dager for å forebygge tørre hender.
.
C9: gir deg en kickstart og retter fokuset mot en sunnere livsstil for de som måtte trenge det.

Etter å ha brukt produktene selv fant jeg ut at jeg like godt kunne hjelpe andre til å bli oppmerksomme på de. Dette er ikke likt noe annet jeg har prøvd før, og dette er produkter jeg selv føler jeg absolutt kan stå inne for. Hvorfor ikke bruke tid på å hjelpe andre å få det bedre med seg selv? Aloe vera gjør godt for kroppen, både utenpå og inni. Produktene kan brukes i hverdagen uavhengig om du ønsker mer overskudd eller mykere hud.

Leppepomaden du kan bruke hele året. Den inneholder ikke vann, og kan derfor brukes selv på kalde vinterdager.

Dersom DU har lyst til å høre mer om produktene, hadde det vært veldig koselig om du sender meg en epost på mariehansen.rett@hotmail.com eller legger igjen epostadressen din her så kan jeg ta kontakt med deg =)

Hvorfor ikke gi det en sjanse? Enten merker du forandringer og forskjeller når du bruker produktene, eller så er du ikke fornøyd. Dersom du ikke skulle være fornøyd med produktene, har vi alltid en 90 dagers fornøydgaranti. Er du ikke fornøyd etter 90 dager får du pengene tilbake ved levering av emballasjen. I tillegg gjelder garantien selv om beholderne er tomme.

Hva har du å tape? =)

En ung "gæmlis"

Den siste uka må jeg innrømme at jeg har følt meg over 80 år, eller som en "gæmlis" som vi sier her hos meg. Kort sagt: jeg føler meg gammel.

Jeg har alltid lurt på hvorfor så mange eldre mennesker bruker joggesko til alt. Til skjørt,olabukser, finbukser og joggebukser. Jeg fant ut av det denne uka.

Jeg sliter veldig med dårlig og vond rygg om dagen, og joggesko har blitt redningen. Heldigvis er det ikke så langt fra parkeringen til jobben, men joggesko er gull verdt. Det ser kanskje ikke smartest ut, men mindre vondt går foran lekkert antrekk. Jeg skjønner jo og hvorfor eldre mennesker stort sett velger nøytrale farger og ikke har knallblå som meg.

Joggesko er en fantastisk oppfinnelse!

Bomullsbryllup!

I dag har jeg og mannen bryllupsdag. To år som mann og kone, og vi feirer bomullsbryllup.

Hvor de siste to årene har tatt veien vet jeg virkelig ikke, men jeg håper vi får mange år like fine som de vi har hatt.

Det har skjedd mye de siste to årene. Vi har flyttet,pusset opp, jeg gjorde ferdig utdannelsen, vi pusset opp litt til og jeg har begynt i jobb. Vi har hatt mange opp- og nedturer, og det hører med i et samliv og familieliv. Vi har vært gjennom prøvelser, men vi har taklet de sammen.

Jeg husker bryllupsdagen som om den var i går. Den legger seg som en egen av mange fantastiske skuffer i hukommelsen som jeg kan åpne når jeg har lyst eller behov for det. Jeg er fortsatt takknemlig for at så mange ville dele dagen med oss, og for at så mange bidro til at dagen vår ble så perfekt!

"Hver dag blir ikke idyll, men vi skal dele de sammen". "Du er der livet mitt begynner,og du er der det slutter".

Ny veranda

Nå har vi endelig begynt på noe som vi har ønsket oss lenge: ny og større veranda!

Jeg vet jeg er heldig som er gift med en fagmann,da går ting litt lettere :) vi har vært heldige å få hjelp av gravemaskin så nå er den gamle verandaen revet, vi har fått gravd ut og støpt nye søylepunkter!

Gleder oss til påskedagene nå, da får vi fantastisk hjelp og satser på å komme langt!

Gammel veranda

Revet en god del :)

Gammel veranda og graving har begynt!

Har du noen prosjekter på gang?

Oppussing av tvstua

Nå har det vært lenge siden siste oppdatering, og det har egentlig skjedd ganske mye her hos oss.

Vi har endelig fått økonomi til å pusse opp hele andre etasje. Tvstua og gjesterommet trengte sårt en oppgradering, noe vi endelig har fikset.

Slik så det ut før:

Jeg malte taket hvitt, noe som endte opp i dårlig rygg. Skråtak er ikke det letteste å male, men resultatet ble bra!

Thomas har gipset veggene og vi har fått på plass varmekabler i gulvet og nytt gulv :)

Og slik ser det ut nå:

Vi er veldig fornøyd med resultatet! Mangler fortsatt litt lister og en dør inn til gjesterommet, men det ble ikke akkurat prioritert før jul.

Første tur på kino!

På lørdag var det klart for den store kinodagen, men vi hadde egentlig ikke tenkt oss på kino. Aleksander har ikke vist så veldig stor interesse for film og det å sitte rolig. Så vi hadde egentlig slått oss til ro med at han er litt liten ennå.

Jada, han var for liten helt til tante Frøydis ringte og lurte på om vi ville være med på kino: Karsten og Petras vidunderlige jul. Han viste veldig stor interesse da jeg kjøpte film med Karsten og Petra for en tid tilbake, så det var jo verdt et forsøk. Tante var så heldig å få gratisbilletter gjennom jobben, så jeg tenkte at vi bare fikk gå om han ble for urolig.

Jeg må bare si at det gikk over all forventning! Han satt mye rolig og satt en god del på fanget. Gutten var ganske oppslukt, og viste stor interesse for filmen. Hadde jeg ikke turt å håpe på i min villeste fantasi en gang..

Det var en film som jeg og likte. En veldig koselig førjulsfilm som faktisk fikk frem et lite snev av julestemning allerede 1 november!

Tusen takk for at du tenkte på oss og ville ha oss med! Vi koste oss masse, og håper du også koste deg bittelitt ;)

Dersom du har lyst etterhvert får du gjerne låne han alene med deg på kino ;) Han koser seg sånn med deg, og pratet ikke om så mye annet i bilen på vei hjem! <3

Halvgrønne fingre.

Noe av det jeg har gruet meg mest til etter at Aleksander begynte i barnehagen, er å få med planter hjem. Planter som må over i større potte og vannes titt og ofte. Det er stort sett der jeg kommer til kort.

Til påske hadde de plantet karse. Den klarte jeg å få til å blomstre, men ingen likte det spesielt godt og fant dermed veien til søpla etterhvert.

I mai hadde de plantet solsikkefrø. Flott, tenkte jeg. Denne kommer enten til å få for mye sol og for lite vann, eller for mye vann. Jeg fant ut at jeg i det minste måtte prøve. Ikke minst for Aleksander sin skyld.

Den lille boksen ble satt i vinduet og fikk så mye vann som jeg syntes den trengte. Det var tydeligvis litt for mye, og den fikk stå til tørk en lang stund. Det begynte å spire. Aleksander synes det var morsomt å se det grønne som vokste opp fra jorda.

De vokste seg større, og måtte støttes opp med grillpinner for å unngå å flyte utover vinduskarmen min. Etter en ennå lenger stund måtte jeg flytte de ut og over i en annen potte.

I den nye potta vokste de grønne stilkene mer, og jeg måtte binde de opp med blomstertråd som følge av at grillpinnene ble for korte. Men nå skjedde det ikke mer enn at de fortsatte å vokse før det stoppet helt.

Jeg innså nederlaget og erkjente at jeg fortsatt ikke hadde anlagt grønne fingre. Slo meg til ro med at det aldri kom til å bli solsikker hos oss.

Så brått en dag oppdaget jeg KNOPPER! Brått ble jeg igjen flink til å vanne og stelle med blomstene. Nå kan jeg kanskje si at jeg har halvgrønne fingre likevel. For gjett om jeg var fornøyd når jeg så disse!

Og gutten min sprakk nesten av stolthet! Nå vet jeg at det er håp for meg også samme hva de sender med hjem fra barnehagen :)

Endelig ferdig!!!

Høsten 2008 satte jeg for første gang mine bein på Dragefjellet, og studiestart gjorde at det kriblet ekstra i magen. Jeg kjente ingen, jeg visste ikke hva jeg gikk til, og jeg hadde på ingen måte de erfaringene jeg har i dag. Jeg havnet i en fantastisk faddergruppe, og her fant jeg jentene som ble til min kollokviegjeng og en del av de jeg kan kalle mine beste venner.

Vi har ledd, grått og funnet på så utrolig mye sammen. Vett virkelig ikke hvordan jeg skulle kommet meg gjennom alle disse årene hvis det ikke hadde vært for dere. Jeg fant meg fort til rette i studentforeningen Force Marsjør Juzzband, Norges ledende juzzband må vite! Studentorkesteret ble mitt faste tilholdssted hver torsdag, og også her har jeg funnet meg venner for livet. Venner jeg aldri ville vært foruten, og minner som jeg bærer med meg trygt i hjertet.

I løpet av studietiden har jeg opplevd masse, jeg har grått, jeg har hoppet av glede. Jeg har strøket på eksamen, jeg har bestått med glans, og jeg pådro meg en depresjon. Jeg ble mamma i 2011, da jeg fortsatt hadde en liten stund igjen av studiet. Dette skulle vise seg å være mye tøffere enn vi noen gang hadde trodd, og bidro til at jeg måtte utsette eksamener. En obligatorisk oppgave ble skrevet da jeg fortsatt lå på barsel, og tiden da jeg skulle kost meg i foreldrepermisjon ble brukt til å lese til eksamen.

Vi har rukket å gifte oss, og i fjor gikk jeg opp til eksamen kun 3 dager før bryllupet, og jeg besto! Vi har kjøpt oss hus, og flyttet fra Bergen og hjem til Østfold :D Ingenting er som hjemme! Det siste året har jeg bodd på Østlandet og lest hjemme. Har reist til Bergen både i lange og kortere opphold for å ta eksamen. Heldigvis har jeg hatt supergode venner som har stilt opp og gitt meg husly og godt selskap.

En diger takk til nære venner og familie som har støttet meg gjennom alt det gode og ikke minst alle de mindre gode stundene. Tusen takk til Thomas som har vært min store klippe underveis, og støttet meg selv om jeg har vært et troll uten like rett før eksamen, og ikke minst rett før sensuren faller... Jeg elsker deg, og du aner ikke hvor mye du betyr for meg!

Endelig er det min tur til å fylle ut og sende inn disse!




Jeg har i dag fått den aller siste sensuren, og med bestått er jeg endelig JURIST! En lang vei å gå, men nå har jeg endelig en master i rettsvitenskap. Jeg kjenner at det virkelig er lenge til jeg skal hive meg på skolebenken igjen nå....

Jeg vil avslutte innlegget med et utdrag av "My Way" som nå har fått en veldig stor betydning for meg, og dere som kjenner meg godt vet hvor treffende den er.

"Regrets, I´ve had a few, but then again, too few to mention. I did what I had to do, and saw it through without exception. I planned each chartered course, each careful step along the byway. Oh, and more, much more than this I did it my way. Yes, there were times, I´m sure you knew. When I bit off more than I could chew. But through it all when there was doubt I ate it up and spit it out. I faced it all and I stood tall and did it my way. I´ve loved, I´ve laughed and cried. I´ve had my fails, my share of losing. And now as tears subside I find it all so amusing. To think I did all that, and may I say not in a shy way. Oh,no, not me I did it MY WAY!"

Og i dag har jeg feiret med Thomas i ekte FMJB-stil! Grevens Pærecider såklart!

Utrolig deilig å være ferdig. Jeg er stolt, rørt og helt overveldet over at jeg ENDELIG er ferdig og har fullført målet jeg satte meg i 2008! 

En herlig jentehelg!

Hei, dere!

Blir litt lenger mellom hver gang, men jeg prøver å sjonglere alt så godt jeg kan.

Jentegjengen min fra studiene har lagt ned et krav om at vi har en samling hvert år, og at vi bytter på vertinnerollen. I år var det min tur, og jeg hadde i helga besøk av 6 fantastiske jenter!

Vi var samlet i bryllup i sommer, men hadde likevel masse å snakke om. To har forlovet seg siden sist, en har vært på språkreise i Tyskland, en har bodd lenge i Brunei og kommet hjem til Norge, en har giftet seg og en har vært på jakt og felt rein på egenhånd!

Skravlinga har gått mer eller mindre i ett fra fredag til i går, og ennå hadde vi hatt mye å prate om. Et par dager er altfor kort når det er et år siden sist!

Vi har kost oss på kafe, gått tur, lagd god mat, drukket god vin og pratet MASSE! Thomas har merkelig nok overlevd hele helga, og Aleksander har elsket all den ekstra oppmerksomheten.

Torunn, skal vi leke sammen??? Var en setning som kom titt og ofte. Ikke helt sikker på om han skjønte hvorfor alle damene kom og "invaderte" hans territorium, men tror han koste seg med all oppmerksomheten og turer på kafe.

Kake ble det jo og såklart, kan ikke la være med bakinga når man får så storfi t besøk!

Tusen takk for flere flotte minner. Det var utrolig koselig at så mange kunne komme!

Glad i dere alle sammen. Fortsatt HS som gjelder!

Ny hverdag- nye utfordringer.

Som dere kanskje har fått med dere, begynte jeg i jobb onsdag forrige uke. Fra å være student som legger opp egen dag etter egne behov til å være en hardtarbeidende sjel med ansvar og en fastspikret arbeidsdag har dagene dratt med seg noen utfordringer.

Fra å kunne sove til Aleksander våkner og vente med å spise frokost til han er levert i barnehagen, må jeg nå stå opp før fuglene og få i meg mat før jeg begynner på jobb. Jeg må stelle meg ferdig og gjøre meg klar, og kan ikke lenger sette håret i en knute og slenge på en joggebukse slik jeg tidligere har gjort. Du kunne i tillegg veddet penger på at den buksa typisk nok ikke hadde vært ren i tillegg.

Fra å være i barnehagen rundt 8, er det mer enn en gang at Aleksander har vært førstemann i barnehagen.

Jeg kan heller ikke hente når jeg har lyst. Mulighetene for å hente tidlig er innskrenket noe vanvittig, og jeg må pent vente til jeg er ferdig på jobb.

Jeg trøster meg med at han ikke alltid er førstemann, og han har foreløpig ikke vært sistemann hjem. Og heldigvis står vi ikke klare utenfor døra og venter på at barnehagen skal åpne.

Jeg skal ærlig innrømme at det er litt slitsomt å skulle på jobb hver dag. Skulle gjerne hatt litt mer enn to små timer med Aleksander før han legger seg for kvelden. Jeg skulle ønske jeg kunne si at sønnen min har korte dager i barnehagen og slipper lengre arbeidsdager enn meg. Jeg skulle ønske at min arbeidstid ikke endte med at guttungen sovner i bilen på vei hjem fra barnehagen fordi han er så sliten. Og jeg skulle ønske at jeg slapp å vekke han fra den gode søvnen grytidlig om morgenen.

Dessverre så kan jeg ikke det. Likevel er det viktig for meg at han koser seg den lille tiden vi er sammen.

Om morgenen vekker jeg han fem minutter før jeg må, og sier at han snart må stå opp. Da slipper jeg å kaste han rundt for å bli ferdig og starte dagen med grin.

Vi ser alltid litt barnetv før vi drar i barnehagen. Kombinerer det med påkledning, og slår to fluer i en smekk.

At vi er så tidlig oppe betyr at han også får sett pappaen sin før han også drar på jobb. Kvalitetstid er godt for oss alle!

Heldigvis er vi så heldige å ha barnet vårt i en fantastisk barnehage. De ansatte er herlige og jeg tror ikke jeg kunne bedt om bedre til å passe på barnet mitt. Jeg vet at han trives i barnehagen, og tenker forhåpentligvis ikke på hvor lenge han egentlig er der. Det letter litt på samvittigheten min hver morgen.

Bortsett fra det, så liker jeg både jobben min og kollegaene mine. Jeg elsker tanken på at jeg faktisk mottar lønn(selvom mesteparten går med til regninger) og at jeg bidrar til samfunnet ved å betale skatt.

Arbeidslivet

Etter veldig mange år hvor jeg bare har fokusert på å lese fag, har jeg nok en gang trådt inn i arbeidslivet. Denne gangen i full stilling, og alle bøker er foreløpig lagt på hylla.

Jeg begynte i jobb på onsdag, og møtte sjefen min for aller første gang. En veldig hyggelig dame, og etter hva jeg har erfart de siste dagene, veldig hyggelige kollegaer.

Må vel si at det jeg var mest overrasket over var velkomsten. På plassen min var det både et hyggelig "brev" og en blomst.

Det er ikke så voldsomt mye jeg kan fortelle om jobben min, men foreløpig trives jeg absolutt! Læringskurven er utrolig bratt, men allerede nå begynner jeg så smått og henge med i de ulike tingene :)

Smak av EKTE sommer!

Tidligere i uka var vi på besøk hos Anders og Sigrid, et godt vennepar av oss.

Jeg fikk endelig prøvd det mye omtalte spillet kubb, og det var kjempegøy. Tror jammen meg at vi må investere i det gett!

Etter spilling, prating og smågodt tok vi turen ut til besteforeldrene til Sigrid på hytta. Der kunne bestefaren by på fersk, selvfisket og selvrøkt makrell. Nam,nam!

Vi fikk vekket gamle barndomsminner med krabbefiske på brygga! Aleksander fikk på den ene krabben etter den andre, mens det eneste jeg fikk på var snegler som spiste opp alt agnet mitt!

Jeg er fortsatt litt usikker på hvem som koste seg mest :)

Etter en tur på hytta, fikk vi jammen sneket oss til en liten dukkert i sjøen. Årets første, og kanskje siste bad. Sjøen er etter min mening det eneste som kvalifiseres til badevann utendørs, og fy søren så godt sjø lukter!

Aleksander fikk og badet, og minnet veldig om tanta si der han hutret og ikke ville opp av vannet :) gode gullunge!

Hva er ekte sommer for DEG?

Deilig sommerferie!

Etter iherdig lesing siden påske var det utrolig deilig å ha sommerferie. Det ble bare en liten uke i år, men jammen har jeg kost meg!

På mandag var vi hjemme og koste oss sammen alle tre. Deilig å våkne opp til mannen ved min side, og til tuslende små føtter som lurer seg inn i senga til mamma og pappa. Og det beste av alt: vi hadde all verdens tid!

Tirsdag satt vi nesa mot kristiansand. Turen gikk over all forventning, og en deilig kveld på hotellet ventet. Lek i lekerommet var perfekt for minsten, og buffet til middag bidro til at alle fant god middag. Undertegnede så en gylden mulighet til å forsyne seg av laksen, og angrer ikke et sekund!

Onsdag og torsdag var viet til Dyreparken. Onsdag var vi sammen med svoger, svigerinne og barn, torsdag var vi alene. Er veldig glad for at Thomas overtalte meg til to hele dager i parken. Vi har sett så mye fantastisk, og kost oss gløgg alle tre!

Fredag var det tid for hjemreise. Vi kjørte rundt og tittet på stedene Thomas bodde da han var yngre, før vi satt nesa mot Lillesand og mannens farmor og farfar. Koste oss på besøk og fikk servert god middag før vi reiste hjem.

Hatt en fantastisk ferie, og nå er det siste innspurt før eksamen!

Papirbryllup!

Tenk så fort ett år har gått! I dag feirer jeg ett år som fru, og skjønner virkelig ikke hvor tiden har blitt av. Dagen i dag ble feiret med mann, barn, mamma, svigermor og svigermors samboer. Veldig koselig, og vi spiste kake fra bryllupet som vi har spart akkurat til denne anledningen. 

Vi har kost oss masse, og tar nå et lite glass vin som punktum på papirbryllupsdagen! Jeg gleder meg veldig til å feire resten av livet med deg, Thomas!

Jeg har ikke lagt ut bilder fra vår store dag tidligere, så hva passer vel bedre enn å gjøre det i dag?
(som vanlig setter jeg STOR pris på om de som ikke vil at bilder av seg vises på bloggen gjør meg oppmerksom på det. Absolutt ingen skam i å si ifra, og jeg møter det med forståelse!) 


Hos frisøren



Meg og søster,som og var fantastisk forlover! 


En stolt pappa, og en overveldet brud.


En ekstremt sjarmerende brudesvenn


Litt usikker på hvem som har mest stjerner i øynene.


Hadde og nyyydelig brudepike, som ikke helt var glad i kameraet :P 


Endelig mann og kone <3 


Brud


og brudgom


Litt moro må man ha =) 

Alle de foregående bildene er tatt av fotograf Mariann Bekkevold Lyby hos Plankebyen fotostudio. De kommende bildene er private. 


Vår fantastiske Rolls Royce


Hjemmelaget vielsesprogram


Jeg var og så heldig at mange av mine studievenninner tok turen! Dere aner ikke hvor mye det betydde!


Vår kjære Sigrid hadde pakkelek. Gaven var et skilt til oss hver :D


Vår fantastiske bryllupskake på hele 7(!) etasjer


De fantastiske bordoppsatsene som min kjære tante Lene har stått for! 

Dagen var fantastisk på alle mulige måter, og den kommer til å tenkes på ofte. Gode minner henger ved, og vi vil gjerne takke alle som ville dele dagen vår med oss. Den hadde aldri blitt så fantastisk uten dere! 



 

Vennebryllup!

Forrige helg var vi så heldige å få delta i bryllupet til et vennepar. Han som var forloveren til Thomas skulle endelig få sin Linn!

Simen jobber i Forsvaret, og det var dermed duket for et realt forsvarsbryllup. Vielse i slottskirken på Akershus festning, hvor brudgommen klart stilte i uniform.

Vi tok buss og båt fra Nesodden til Oslo, og da er det viktig med godt på føttene :)

Etter vielsen reiste følget med buss til lutvann leir. Her ble det servert god mat, god drikke og flotte taler. Synes også toastmasteren var fantastisk festlig.

Utover kvelden ble det kaffe og kaker, og jammen slo ikke mannen min til med dans også! Kunne ikke vært en mer fornøyd fru!


Herr og fru Nilsen er klare for festivitas

Like tøff som mamma!

Her om dagen var vi på besøk hos svigermor, og Aleksander synes det er stor stas å være på besøk hos bestemor.

Det var veldig varmt, så en is til dessert var ikke så dumt. Spesielt ikke når det befinner seg tatoveringer inni pakka :) tre tatoveringer fra vennebyen var stas, og alle skulle på.

En på hvert bein og en på armen :)

Utpå ettermiddagen ble det bading på verandaen, og da sa vi ifra at han måtte passe seg så tatoveringene ikke gikk av. Da ser lille gull på oss og sier: dem går ikke av, for det gjør ikke mamma sine!

Måtte jo forklare at mine var annerledes da, men tviler på at han skjønte det. Men kult var det hvertfall, og da vi tok de på sa han: "mamma,nå har vi like!" Mens han lyste opp. Smelter et mammahjerte, helt uten tvil!

Lek og moro

Etter nesten et år med ønsketenkning er endelig minsten fornøyd. Thomas har i dag snekret sandkasse til sønnen!

Endelig kan hjullaster og lastebil fra bursdagen bli med ut. Det graves og tippes med glis fra øre til øre :)

Synes du sandkasse hører til et småbarnshjem?

En stille stund.

Det har vært stille på bloggen en stund, og jeg føler egentlig ikke at jeg er nødt til å forklare hvorfor. Samtidig så synes jeg dere har litt rett til å vite hvorfor ettersom dere faktisk gidder å titte innom de stille dagene og.

Bestemora til Thomas har en stund vært veldig syk. Faenskapet som kalles kreft gjorde seg synlig, først i lungene etterfulgt av spredning til bukspyttkjertelen. Behandling bet ikke på, og mandag 5 mai måtte hun dessverre gi tapt for kreften.

Jeg har bare kjent Laila i 10 år, men det virker som jeg alltid har kjent henne. En vanvittig hyggelig dame med mye humor og mye omsorg for de rundt seg. Ho var vanvittig flink med håndarbeid, og det var der vi hadde mye felles. Jeg spurte om triks og tips, og det betydde mye for både meg og Thomas da hun åsydde dåpskjolen til Aleksander.

Jeg har bare gode minner av denne dama, og hun har satt dype spor i meg. Jeg er glad for at jeg har villet ta mye bilder i alle anledninger. Det har ført til at vi har masse bilder av Laila før hun ble syk og masse bilder av Aleksander sin oldemor sammen med han.

Det er så rart når noen dør, hvilke vaner man må legge av seg. Det vanskeligste for meg er å ikke si at vi skal til "Laila og Øivind". Vi skal jo bare til Øivind nå. Og det er alltid besteforeldra til Thomas, men nå er det jo ikke de vi skal besøke lenger.

Jeg kommer til å huske Laila godt. En person jeg rakk å bli veldig glad i. En person jeg kunne spørre om råd, som satte barn, barnebarn og oldebarn høyere enn det meste. Jeg husker smilet hennes og latteren. Jeg husker stjernene i øynene hennes når hun pratet om noe hun likte, og glitringen når hun synes Øivind sa noe dumt(men som hun likevel synes var søtt).

Laila ble bare 71 år, en ung alder i våre dager.

Så derfor har det vært voldsomt stille. Vi har hatt mye tristhet og venting på den vonde beskjeden, men håper at blogglysten kommer tilbake om ikke så altfor lenge :)

17.mai

Endelig er vi på plass på riktig siden av landet til 17 mai, så vi slipper å farte frem og tilbake!

I år som alle andre år ble det tog i Fredrikstad og pølser hos mormor etterpå :) nytt av året var grilling her hjemme hos oss, og det var kjempekoselig at så mange hadde lyst til å komme :)

Fantastisk vær, og for første gang på 3 år passet bunaden min. Deilig å ha fått surret seg til å sy den inn :)

Pappaen min, en gammel FN-helt.

I år er det 20 år siden. 20 år siden pappa kom hjem etter å ha dratt fra kone og to barn for å bidra i FN-tjeneste.

Jeg husker jeg hatet pappa da han dro. Virkelig hatet han. Jeg var bare 7 år, og husker ikke så voldsomt mye fra den tiden. Jeg skjønte ikke hvorfor pappa dro, og tror ikke det var så mye snakk om hva han egentlig skulle. Man sier ikke til en syvåring at pappa skal ut i krig og kanskje ikke kommer tilbake.

Jeg husker jeg var mye redd. Søstra mi var bare to år, og husker nok ingenting. Og hvordan mamma hadde det vet jeg ikke. Ikke annet enn at det må ha vært jævlig å sende avgårde mannen sin til et oppdrag man ikke vet om han returnerer fra.

Jeg hatet pappa så inderlig for at han dro fra meg, og jeg lot det gå utover den stakkars bamsen mamma hadde laget til meg. Jeg gikk løs på den med saks. Jeg klippet store hull i den mens jeg gråt og hatet pappa. Bamsen har jeg ennå, og dens arr etter at mamma lappet den sammen vitner om at jeg ikke hadde det spesielt godt.

Den gangen hatet jeg pappa, nå er jeg stolt.

Det er ikke før i ettertid jeg skjønte hvor farlig det var i Bosnia og Gorazde. Vi fikk brev og kort, og det var ikke før jeg leste et kort til mamma hvor det sto at en soldat var skutt i hodet jeg skjønte at det like gjerne kunne vært pappa. Det er ikke før pappa i år har delt dagboknotatene fra den tiden med omverdenen på Facebook at jeg faktisk får en liten forståelse av hva han drev med.

Jeg kan ikke si at jeg forstår hvordan han må ha hatt det, det kan ingen ut i fra skildringene hans. Kun de som var der vet hvor usannsynlig grusomt det var, og hvilken redsel de hadde.

Jeg er stolt av pappaen min og det han bidro med under sin FN-tjeneste, på tross av at det nesten kostet meg en bamse.

Pappa er på nettutgaven av Fredrikstad blad i dag, så hvis du har lyst til å lese følger du bare linken :)

http://touch.f-b.no/nyheter/reddet-306-liv-ved-sykehus-i-bosnia-1.8416337

Doble sjokoladecookies

Påske er tid for kos!

I dag ble det cookies her i heimen til alles store glede. Dette var både enkelt og godt, og kan absolutt anbefales!

Du trenger:
175 gr hvetemel
100 gr kakao
280 gr brunt sukker
175 gr smør
150 gr mørk sjokolade
3 egg, lett sammenpiskede
275 gr sjokoladepletter

Denne oppskriften gir 40 cookies.



Sett stekeovnen på 180 grader, og kle to bakeplater med bakepapir.

Sikt sammen mel og kakao. Rør inn det brune sukkeret. Smelt sjokolade(ikke plettene) og smør. Ha dette sammen med de tørre ingrediensene. Rør inn egget, og deretter sjokoladeplettene.

Lag kaker som er ca en spiseskje, og ha på bakeplaten.

Stekes midt i ovnen i 7-10 minutter eller til de er faste når du tar på de. Avkjøl på bakeplaten i 5 minutter, før de avkjøles helt på rist.

Nytes avkjølt, gjerne med et glass melk ved siden av :)

Vel bekomme!

Det er vår på Prinsrud!

Selv om det er påskeferie ligger vi ikke på latsiden. Aleksander har vært på ferie fra fredag forrige uke og til skjærtorsdag. Først var han hos mormoren og deretter en tur til bestemoren. Da fikk mammaen og pappaen gjort litt her hjemme.

Vi fikk stablet opp tre paller med ved inn i den gamle lekestua.

Thomas fikk gravd opp nypebuskene, og gravd frem biloppstillingsplass.

Jeg har luket i noe som en gang var en grønnsakshage, og der fant jeg jammen meg stangselleri!

Og det er lite som er så koselig som å holde på ute når man finner hvitveis i fleng bortover i hagen :) sikkert vårtegn!

Sist men ikke minst har vi fått på noen lass med asfaltfres! Nå slipper det endelig å bli så vanvittig grisete og gjørmete her :) kroppen min merker den siste uka for å si det sånn :P

Selv om det er mest effektivt å få gjort noe her hjemme uten Aleksander på slep, er det ikke tvil om at det er veldig deilig å få han hjem igjen og!

Hva har dere brukt ferien til så langt?

Gamle minner ruster ikke.

Det er noe som heter at "minnene som er der glemmes aldri". Det er forsåvidt sant, men de gjemmer seg godt.

Her om dagen var jeg hjemme hos mamma og hentet resten av det jeg hadde stående. Hjelpes så mye mamma har tatt vare på, og jammen er det gøy!

Jeg fant meldingsboka mi fra barne-og ungdomsskolen, samlinger fra barnehagen, vennebøker og Minneboka. Jammen fant jeg ikke seks skoledagbøker også!

Til og med gamle bursdagskort har mamma tatt vare på! Litt rart( og kanskje litt spennende)å se hvem som har blitt gift, gått fra hverandre, blitt fler og gått bort.

Jeg tok vare på de som betyr noe spesielt for meg. Bursdagskort fra den tiden mamma og pappa fortsatt var gift tar jeg vare på som minner fra en epoke med gode minner som at mamma og pappa danset i stua, at pappa hadde med trommesett hjem og at vi alle var på campingen.

Det viser seg at jeg var veldig mye forkjølet på barne- og ungdomsskolen, og skoledagbøkene mine er et kapittel for seg selv.

Tiden da vi endelig fikk ADSL er nevnt mer enn en gang. Jeg har skrevet om store kjærligheter og små flørter. Jeg har skrevet om drama på videregående og spørsmål om hvordan foreldre kan oppføre seg mot barna sine. Ærlig talt :P

Eskene jeg fant vekket mange gamle minner. Noen jeg visste var der,og noen som hadde lagt seg langt bak i virvaret av minner.

Merkelig å se tilbake og skjønne at det som er skrevet der, også har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag :)

Og det morsomste av alt var kanskje at vi fant gamle bilder :P

Jeg har og tatt vare på kort pappa sendte da han var i Bosnia på utenlandstjeneste, kort jeg fikk fra Kirsten Anne i USA, og feriekort fra fjern og nær.

Og et av mine aller stolteste øyeblikk: Brudepike for min tante og onkel, som forøvrig hadde 21 års bryllupsdag 3 april! Her var jeg altså snart 6 år ;)

I sin første barnebursdag.

Forrige lørdag var en stor dag synes jeg. Aleksander var bedt i sin første barnebursdag.

Fikk en herlig invitasjon i barnehagen for et par uker siden.

En av de Aleksander har aller best kontakt med i barnehagen og som klikket kort tid etter at han begynte i august, fylte tre år. Det var klart for bursdag til Maren :)

Det var aldri et tema at vi skulle være hjemme, denne bursdagen måtte vi jo gå i. Til bestevenninna og greier :)

Vi handla gave, og gjorde oss klare. Mammaen måtte jo også være med, en gyllen mulighet til å bli kjent med noen av de andre mødrene :)

Jeg føler meg så HELDIG som er mamma til denne kjekkasen! Ser mørkt ut for alle pikehjertene der ute om noen år..

Kommer sikkert til å bli mange barnebursdager fremover, men den første er noe spesielt :)

Tilbake til meg selv!

Det er snart to uker siden jeg fjernet mandlene. Den første uka bodde jeg hjemme hos mamma for å unngå mest mulig stress. Jeg bodde i pysjen, orket dårlig nok å dusje. Heldig hvis jeg husket deodorant, og sminke var et ikke-eksisterende begrep. Kanskje godt jeg hadde bosatt meg hos mamma, tror det var et syn av de sjeldne så blek som jeg visstnok var.

I løpet av slutten på denne uka har jeg begynt å finne tilbake til meg selv. Dusjer uten problemer, får på meg både deodorant OG parfyme. Jeg har for første gang på halvannen uke gått fra å bo i joggebukse til å driste meg til en litt mer ordentlig olabukse. Jeg har funnet frem maskaraen(men resten av sminkesakene får vente litt til), og jeg orker å gre meg. Linsene har kommet på i motsetning til brillene jeg har gått med siden forrige mandag.

Jeg føler meg freshere, selv om jeg noen dager føler meg som om jeg er på avrusing etter den vanvittige pillekuren jeg har fått tildelt.

Dette er tatt en dag etter operasjonen.

Og dette er i dag. Det er fortsatt et lite stykke å gå, men jeg regner med at det gjør susen når jeg kan begynne å spise ordentlig mat. For ikke å snakke om ordentlige mengder. Lever på polarbrød med smør, miniporsjoner med middag som er lett og tygge samt saft. Sukkerholdig såklart.. Gleder meg til å komme ordentlig tilbake til normalen!

Fjerning av mandlene.

I går var det avsted til Sykehuset i Moss på avdeling ØreNeseHals og dagkirurgisk avdeling. Det var endelig tid for å fjerne mandlene. I fjor hadde jeg 6 kurer med antibiotika mot halsbetennelse, så da var ikke valget veldig vanskelig.

Skal ærlig innrømme at jeg var nervøs før operasjonen. Jeg måtte dra fra de to hjemme, og får ikke sett de på minst en uke. Egentlig det som var verst.

Lekkert sykehustøy er obligatorisk :P

Da jeg ble hentet og ført inn på operasjonsstua var det som å være midt i en episode av Grey's anatomy. Store lamper, skalpeller og grønnkledde folk. Og der skulle jeg ligge. På en benk. Fikk veneflonen på plass, og maska over ansiktet. Husker ikke så mye etter det gitt.

Da jeg våknet opp var jeg vanvittig trøtt. Men det gikk overraskende fort over, og det var tid for smertestillende og frokost. Is til frokost. Det var godt i halsen, og stemmen hadde til min store overraskelse overlevd inngrepet.

Registrering av meg var også på plass da jeg våknet :P

Mamma hentet meg når jeg var ferdig. Overraskende pigg synes vi begge. Hvem hadde vel trodd det?

Dosen med medisiner er stor, men helt sikkert av en grunn. I går kjente jeg svært lite, og heller ikke i dag har smertene meldt seg.

Så nå er jeg på sykepass hjemme hos mamma. Jeg kjenner meg egentlig ikke syk, men vi har blitt enige om at jeg sikkert har godt av å ikke være hjemme akkurat nå. Her kan jeg slappe av i mitt eget tempo, stå opp når jeg har behov for det og ikke ha dårlig samvittighet overfor Thomas og Aleksander. Hjemme hadde jeg sikkert puslet rundt i huset og gjort mer enn jeg burde.

Det sies at smertetoppen kommer på dag 3 eller 4, så jeg stålsetter meg. Fryseren er full av isbiter, saftis og fløteis. Loffen ligger på benken og yoghurten er i kjøleskapet. Safta står i en mugge på bordet.

Jeg synes alt i alt jeg klarer meg bra. Savner guttene mine veldig, men vet at det er best for alle å bli her frem til skorpene faller av. Det er kortere fra rygge til Fredrikstad enn fra trøgstad dersom jeg skulle være veldig uheldig.

Deilig utevær!

I går var det endelig litt deilig vær, så da tok Aleksander og jeg turen ut for litt lek mens pappaen var på traktormesse.

Det blåste litt, men med påkledning og opphold i sola var det ikke så ille :)

Vi hadde tenkt oss en tur i skogen, men Aleksander hadde planer om å holde på i hagen.

Vi fikk ryddet litt i hagen, ordnet litt i vedbua og prøvd å ta rotta på noen nypebusker. Dessverre uten hell.

Aleksander har i det siste vært litt kamerasky, men i går var det "mamma, ta bilde mamma!". Og siden han hører om det klikker eller ikke var det jo bare å knipse i vei :)

Vi satte oss på trappa og nøt sola litt før vi gikk inn :) deilig med litt vårvær endelig!

Lille rampen til mamma :)

Oppskrift på bountyboller

Tenkte jeg skulle dele denne oppskriften med dere, og den er SÅ god! Egner seg godt for en tur i fryseren også, og det er jo aldri feil å ha boller i frysen.

Oppskriften er hentet fra boka "Manuelas hjemmebakst" ;)

Til 24 boller trenger du
350 gram hvetemel
35 gram freia kakefyll med vanilje(jeg brukte en annen en i pulverform, men gikk like fint)
70 gram sukker
1/4 ts salt
50 gram fersk gjær
1/2 dl lunkent vann
3 store egg
1 eggeplomme
150 gram smør
1/2 vaniljestang eller 1 ts vaniljesukker

Til fyllet trenger du
200 gram kokosrasp
200 gram melis
1 eggehvite
Sjokolade

Forvarm ovnen til 180 grader.

Ha alle de tørre ingrediensene i en bolle. Rør sammen gjær og lunkent vann. Rør blandingen inn i det tørre og tilsett øvrige ingredienser.

Elt deigen i 20 minutter. Deigen kan virke løs i begynnelsen, men det kommer seg :)

Hev deigen i 45 minutter i romtemperatur. Det passer greit å lage fyllet mens deigen hever :)

Bland kokos, melis og eggehvite sammen. Blandingen skal være klebrig :)

Del deigen i 24 emner etter endt hevetid. Ha ca en spiseskje, ha på en rute med sjokolade(Evt sjokoladeknapper). Brett bollen sammen og sett den enten i en stor muffinsform eller på bakepapirkledd plate. Etterhev i 10 minutter.


Pensle bollene med eggehviten du har til overs, og stek bollene midt i ovnen i ca 15 minutter.

Deilige boller som nesten ikke rekker å bli kalde før de er borte.

Velbekomme!

Helgebakst!

Lenge siden det har kommet noe fra matfronten her. Det har jeg tenkt til å gjøre noe med. En del helger nå har det blitt baking i en eller annen form :)

Det har blitt briocher.

Det har blitt bountyboller med sjokolade og kokos.

Det har blitt boller med hjemmelaget vaniljekrem

Og det har blitt chai-muffins!



Skulle gjerne blogget mye mer om mat, men jeg skal innrømme at det er litt tiltak å skrive gode matinnlegg når minsten er lagt for kvelden. MEN, jeg skal prøve å komme med flere(gode) oppskrifter :)

Fantastisk jentetur!

For akkurat en uke siden hadde jeg den beste kvelden på lenge. Det var duket for jentetur for mamma, søstra mi og meg.

Til jul fikk mamma billetter til Michael Bublé i Oslo spektrum. Søster og jeg synes det er på tide å gi mamma litt tilbake etter alt hun har gjort og fortsatt gjør for oss!

En skikkelig jentetur var på sin plass. Det er helt klart at dette bør gjøres til en årlig hendelse, at vi tre finner på noe sammen :)

Dagen kom og Oslo lå for våre føtter. Først ble det middag på Vapiano! Herremin så utrolig god mat. Koselig atmosfære også, så tror nok at det blir et nytt besøk der :)

Min ekstremt gode rett var raviolo med kjøtt :)

Etter deilig mat var det spektrum som sto for tur! Mange folk, og det er fortsatt ekstremt irriterende at folk kommer inn ETTER at showet har begynt!!

Glade damer på tur!

Michael Bublé er FANTASTISK! For en utrolig opplevelse! En utrolig energi, en fantastisk entertainer og sjarmerende som få! Hadde jeg hatt penger nok skulle jeg jammen vært groupie på turneen hans!

Tusen hjertelig takk til Hege som foreslo dette! Tidenes kveld med to av favorittene mine! Gleder meg allerede til å gjøre dette til noe årlig!! Utrolig glad i dere :)

Hemmelig venn-pakke

Jeg ble medlem av en barselgruppe på Facebook da jeg var gravid med Aleksander, og vi holder fortsatt koken :) nå i januar/februar har vi hatt en runde med hemmelig venn. Det innebærer at alle får tildelt en venn som man skal sende gave til. Så skal den man sender til gjette hvem det er som har sendt den ut i fra hintet man har lagt ved.

Tidligere denne uka fikk vi vår pakke, og gleden var stor :)

Aleksander elsker pakker, og han snakket ikke om noe annet på veien hjem fra barnehagen :)

Her er hintet vi fikk med i pakka, og det var i grunnen veldig irriterende at vi ikke fikk åpne pakka før vi gjettet hintet :P satte i gang en stor gjetteaksjon på gruppa for å få åpnet pakka og gjøre en nysgjerrig Aleksander fornøyd :)

Vi fikk gjettet det til slutt, og Aleksander rev av papiret :P

Og her er den flotte gaven vi fikk!

Hjemmestrikkede sokker, hjemmesydd bukse i et vanvittig deilig stoff, kjærlighet på pinne og en eske med zoo-pastiller :)

Buksa og sokkene skulle på med en eneste gang, og han tok det ikke av før sengetid. En innertier for å si det mildt!!

Og vi må nok en gang få si tusen hjertelig takk til Stella og Amanda fra Sandefjord som var vår hemmelig venn denne gangen :)

Goodiebag fra makeupmekka!

På lørdag fikk jeg beskjed om at jeg var den heldige vinneren av en goodiebag fra makeupmekka. Merkelig siden jeg ikke hadde kjennskap til de, eller vært med i noen konkurranse de har hatt..

Etter litt etterforsking fant vi ut at jeg hadde likt et bilde min kjære kusine som hadde vært med i konkurransen!

På mandag fikk jeg beskjed om at en overraskelse til meg var på vei i posten.

I min goodiebag var det produkter til en verdi av 500 kroner! Jeg hadde egentlig aldri hørt noe særlig om makeupmekka, så jeg var ganske spent på hva jeg fikk.

Litt snusing inne på nettsiden dems fant jeg fort noe jeg kunne tenke meg. Bare synd jeg ikke kunne velge selv :P

Dette var innholdet jeg pakket opp i dag :)

I pakka var det punktvipper, et par løsvipper, vippelim, såpe til sminkebørster, maskara, øyenbrynsgel(til å forme brynene vil jeg tro?) og en pakke med 5 neglelakker i ulike nyanser!

Jeg er ikke akkurat kjent for overdreven sminkebruk, men mesteparten av innholdet kommer nok til å bli brukt :) var deilig å få en ny maskara hvertfall, den jeg har behøvdes å byttes ut :)

Har du vært borti makeupmekka? Hva synes du??

Forsinket 2-års kontroll

På tirsdag var det endelig tide med Aleksander sin 2 årskontroll. Det har vært enormt rot med journalen hans, ble ikke sendt fra Bergen som det skulle. Det endte med at vi ikke ble registrert her i kommunen..

Vi begynte dagen pent. Litt kos i senga til mamma og pappa er aldri dumt ;)

Alt var bra på kontrollen! Gullet veier nå 13,4 kg og er 92 cm lang. En helt perfekt liten gutt! Lille,store gutten vår!

Helsesøster synes han var der han skulle og litt til med språket. Bare skryt å få både hos helsesøster og hos legen! Blir jo så stolt at jeg nesten sprekker når vi får sååå gode tilbakemeldinger :D

Morsdag

Gratulerer med dagen til alle mammaene der ute!

Dagen i dag begynte med gave på senga og jeg fikk stå opp til ferdig frokost! I tillegg sto Thomas opp med Aleksander i dag også, selv om det var min tur :D

Gaven og kortet jeg fikk av Aleksander :)

Vi tok en tur til mamma i dag også, en super anledning for å kunne prøve noe nytt på bakefronten :)

Denne dagen ble det pistasjmuffins med Ostekrem, pyntet for anledningen :)

Hvordan har du tilbragt dagen??

Plutselig barnefri!

På fredag fikk vi uventet barnefri. Svigermor tok med Aleksander hjem for helgen, de hadde lyst til å låne han litt :) koselig at gullet får litt egentid med besteforeldrene sine også, har ikke vært like lett når Bergen har vært bosted..

Plutselig fikk vi noen kvelder og dager fri. Slippe å ha en liten masekopp i baksetet når vi skal i butikken, spise middag når vi selv vil uavhengig av om minsten er sulten og gjøre rent uten å ha en turbo hengende i buksebeinet.

I går fikk vi gjort ordentlig rent igjen og vi fikk gjort mange ærender. Men en tanke slo meg: hva gjorde vi egentlig før vi fikk barn?

Før vi fikk barn var det bare oss selv. Ingen små vi måtte passe på, ingen andres behov å ta hensyn til, ingen leker å rydde opp, ingen hverdagsmagi med småtroll som skravler og gir deg utfordringer. I går kveld satt vi å så på tv. Med hver vår iPad i fanget. Ingen smokk som ble mistet, ingen nattasang.

Det er deilig å sove lenge. Vet ikke sist jeg sov sååå godt og så tungt. Uten ørepropper. Likevel savner jeg skravlekoppen som roper
"Mammaaaa! Mamma'n miiin" om Morran!

Jeg koser meg med alenetid med mannen. Å bare være oss to!

Når man har blitt foreldre forstår man hvor mye barn betyr. Det er veldig deilig med alenetid hvor vi gjør akkurat hva vi vil, uten å tenke på leggetider og kveldsmat. Likevel gleder jeg meg enormt til å hente Aleksander senere i dag!

Hva gjør du når du har alenetid??

Etterlengtet og velfortjent egentid!

Etter timesvis med lesing til eksamen, null hull hos tannlegen på tirsdag og ikke-eksisterende frisørbesøk siden juni, ja da synes jeg virkelig det var på høy tid at jeg tok litt vare på meg selv.

Jeg fikk time hos det jeg tør påstå er verdens beste og snilleste frisør! Det er absolutt verdt hver eneste krone og hvert eneste minutt i bilen.

Deilig å få av seg litt hår. Det hadde blitt veldig slitt og veldig tungt. Så litt livløst ut, og det er ikke spesielt fint. I hvertfall ikke med etterveksten halvveis nedover på hodet :/

Deilig å få av seg litt hår! Thomas var veldig skeptisk, men han synes ikke det ble så gæli ;) heldigvis :)

Vinterleker

Vi har plutselig fått masse snø, og det må utnyttes til det fulle, også i barnehagen!

Forrige uke var det vinterleker i barnehagen som Aleksander går i. Da hadde de akt, kastet erteposer og bygget former med isen som har lagt i barnehagen. Store og små hadde kost seg, og jeg synes det er så bra at barnehagen tar sånne initiativ!

Husker da jeg gikk i barnehagen, da hadde vi skirenn rundt på uteområdet i barnehagen :) Får håpe ikke Aleksander arver konkurranseinstinktet av både mammaen og pappaen sin :)

Har deres barn vært på noe lignende? Eller har DU kanskje vært med på noe slikt med jobben??

Kvalitetstid

I dag har jeg og Aleksander lekt oss med mydough! For de som ikke er småbarnsforeldre, så kalles det på godt norsk modelleire :)

Aleksander ser ikke helt vitsen i å leke ordentlig med det ennå, men han kjevler, lager spaghetti og skjærer med plastkniven.

Jeg koser meg der jeg sitter og ser mitt store gull som utforsker og leker med mamma. Han blir så fort stor, og jeg setter pris på hvert eneste minutt vi sitter sånn :)

Jeg får nesten lov til å holde på med min egen leireklump alene, og jeg prøver meg frem på modelleringsegenskapene mine. Det er greit å kunne lage ting på kakene jeg baker også, og hva er vel en bedre mulighet til å lære seg sånt enn kvalitetstid med gull?

Hva betyr kvalitetstid for deg???

Fluffy Dinner Rolls

Det har vært stille på matfronten her en stund, så nå tenkte jeg å dele litt med dere :)

Jeg fikk en av Manuela sine bøker til bursdagen min i fjor, og nå har jeg endelig tid til å få testet litt :) Her kommer det en oppskrift på deilige rundstykker som kan brukes både til frokost og ved siden av middagen :)

Du trenger til 12 stk:
1 3/4 dl melk
60 gram smør, i terninger
50 gram fersk gjær
1 3/4 dl lunkent vann
4 ss sukker
1 ts salt
400-450 gram hvetemel

Ha melk i en bolle sammen med smørterningene. Sett i mikroen ca halvannet minutt.

Løs opp gjæren i det lunkne vannet. Bland gjærblandingen og melkeblandingen i en miksebolle og rør om.

Rør inn sukker og salt. Tilsett 200 gram hvetemel, miks det sammen og tilsett de siste 200 grammene. Elt deigen 10-15 minutter. Tilsett eventuelt de siste 50 grammene med mel om deigen er bløt. Min ble ikke det :)

Smør en bolle med matfett. Ha deigen i bollen, dekk med plastfolie og sett til heving i 20-30 minutter.

Ha deigen på bordet og del i 12 emner. Trill dem runde og sett på bakepapirkledd plate, etterhev i 10 minutter.

Stekes ved 180 grader, midt i ovnen i 15-20 minutter til de blir gylne.

NYT!

Vi hadde disse til lunsj i dag, og jeg lagde like gjerne dobbel porsjon med en gang :) angrer ikke på det hvertfall!

Absolutt ikke siste gangen jeg lager disse, og de kan anbefales på det varmeste!

Herlig vintervær!

Nå er det endelig kommet snø, og vinden er ikke like kraftig som den har vært. Dermed var det helt klart tid for en liten tur ut.

Aleksander fikk for en tid tilbake et par ski av samboeren til mamma. De har bare stått på trappa og sett fine ut, uten noen mulighet til å få prøvd de. Helt til i dag!

Snøen ligger urørt over jordene her hos oss, så hva er da bedre enn å prøve ski?

Det var ikke veldig langt han ville gå, men han gjorde et godt forsøk. Stavene ville han ikke legge fra seg.

Ettersom ski ikke var den helt store slageren ennå(bedrer seg nok etterhvert), fant vi frem snowraceren og prøvde litt aking. Det var en STOR hit, og guttungen ville jo ikke av. Ekstremt moro når mamma og pappa står bak og kjører nedover sammen med minsten. Mammaen og pappaen synes det er minst like gøy.

Trening for mor å dra gutten på snart 13 kg oppover nesten fra bunnen på det store jordet. Kjenner det vel i beina i morra tenker jeg :)

Ettersom vi fant ut at en iPhone ikke tåler 10 kuldegrader har jeg ikke noe bilde fra akinga... Får se om ikke vi får sneket oss ut en annen dag for å foreviget det herlige smilet gullet hadde der han akte nedover bakkene :)

Ha en drepende lørdag!

Farvel, 2013!

Det har vært stille en stund, og sånn blir det når familien kommer først ;)

2013 er nå et tilbakelagt kapittel og vi er godt på vei inn i 2014 og hva enn det måtte bringe.

Året som har vært har vært et år fullt av glede, nedturer, oppturer og minner vi aldri kommer til å glemme.

Jeg kan sikkert ramse opp flere sider med ting som skjedde i 2013, men holder meg til de store tingene tenker jeg.

Vi flyttet fra Bergen etter 5 år boende. En omveltning som innebar voldsomt mye følelser samtidig som det var veldig deilig å endelig skulle flytte hjem.

Jeg sto på eksamen jeg hadde tre dager før bryllupet, og er voldsomt stolt av meg selv for det! Jeg klarte også valgfag med glans, så høstsemesteret er vel gjennomført :D

Thomas og jeg giftet oss! Etter tre år som forlovet ble vi mann og kone på en dag som ikke kan sies å være noe annet enn perfekt!

Vi flyttet inn i huset. Vårt første hus, og mye oppussing. Nå er første etasje så godt som unnagjort :)

Vi har feiret vår aller første jul i nytt hus. Jeg har endelig fått pyntet som jeg vil, og ikke minst har jeg fått eget juletre for aller første gang.


Det har som sagt skjedd mye i 2013, men det beste av alt er at vi har mye mer tid med familien! Vi gleder oss til alt 2014 har å by på!

Nyttårsforsetter har jeg også laget meg dette året, noe jeg aldri pleier å gjøre.
- jeg skal bli ferdig med mastergraden min.
-jeg skal bli flinkere til å trene( selv om jeg vet det er en klisje)
-Thomas og jeg skal på bryllupsreise!

Julestri og adventstid

I dag er det siste dagen før siste søndag i advent. Desember har som vanlig gått veldig fort, og det er full julestemning. Inne. Ute regner det og vi har en vind som ikke ligner noe som helst. Jeg velger å tviholde på det lille av julestemning som befinner seg innenfor husets fire vegger og spiller julemusikk på full guffe.

Endelig har jeg fått et hus jeg kan kle i juledrakt. Først i lilla, så i julerødt. For første gang har jeg pyntet et helt hus i stedet for stua i en leilighet. Jeg har egentlig ikke sååå mye julepynt :P

Aleksander har vært en flittig hjelper, og vi har kost oss i adventstiden. Vi har bakt 7 slag med kaker, Aleksander har gått lucia i barnehagen og han har vært på nissefest. Han koser seg med nisser overalt og en liten pakke fra kalenderen hver dag.

Adventstid er familietid selv om det er et snev av Julestri også.. Men det er så veldig verdt det!

Juleforberedelser

Her i huset er juleforberedelsene i full sving. Lukten av nybakte julekaker fyller huset sammen med nellikappelsin og julemusikk!

Dette er den aller beste tiden på året på mange måter. Det har vært mange utrolig koselige stunder nå fremover mot jul, spesielt siden Aleksander nå er blitt så stor at han kan hjelpe til mer og skjønner mer av det som skjer :)

Vi har brukt mye ingredienser og deilig kosetid på kjøkkenet den siste uka :) vi har bakt kakemenn, og den minste bakemesteren har full kontroll på hvordan kakene skulle stikkes ut. Han har jo bakt pepperkaker i barnehagen må vite.

Har ikke jeg verdens søteste kjøkkenhjelper kanskje?

Aleksander og jeg bakte lussekatter til besøk på Luciadagen. Litt i munnen og litt i bollene.

Lett å se hvem som har laget hvilken bolle. Aleksander har selvfølgelig laget de flotte "s-formede" bollene, den nederst i midten er min :P

De hadde også Luciatog i barnehagen, og mammahjertet er nok en gang på god vei til å boble over av stolthet over hjerteknuseren min!

Har du kommet langt i juleforberedelsene dine?

Risboller og julebrød.

Her om dagen fikk Aleksander en muffinsform i kalenderen sin hvor det sto at vi skulle lage risboller :)

Han elsker å hjelpe meg på kjøkkenet, og denne dagen var inget unntak. Først ble formene satt på stekeplater.

Deretter måtte vi ha alle ingrediensene i en bolle, og Aleksander hjalp til med puffet ris og sukker :)

Da var det tid for å sette risboller i formene sine, og jeg fikk mye hjelp med i hvilken form bollene skulle.

Og selvfølgelig var det veldig viktig å smake på at de ble så gode som de skulle.

Risbollene ble absolutt godkjent av både Thomas og Aleksander. Julen nærmer seg med små skritt.

Jeg måtte også bake årets runde med julebrød :)

Har du begynt å bake til jul?

Adventstid

I år som alle andre år er det tid for advent. Tid for familiekos, tid for å pynte hjemmet, tid hvor de fleste tenker litt ekstra over hva de har, tid for å handle julegaver og tid for å vente på julen.

I alle år har dette vært en gledens tid, og jeg er, som de som kjenner meg vet, litt i overkant glad i julen. Dette året er for meg helt spesielt. Jeg går i møte en ventetid i eget hus med alt det innebærer. Vi lager egne tradisjoner, vi viderefører gamle tradisjoner og vi slår oss til ro i en permanent bolig vi kaller vår egen. Og det beste er at det er i nærheten til venner og familie!

Da jeg var i Bergen hadde vi julebord med jentene hvor pinnekjøtt sto på menyen. NAM!!

Jeg har handlet de aller fleste julegavene, og kan gå en litt roligere adventstid enn ellers i møte :) deilig å kunne bake, kose seg, (lese til eksamen) og nyte tiden i stedet for å stresse rundt på kjøpesentre langt inn i jula. Tror jeg har tre julegaver igjen som må handles og pakkes inn :)

Det har blitt julete i stua med nye gardiner og Adventsstjerner.

Og på søndag tente vi det aller første lyset :)

En ny og spesiell tid, nye kapitler skrives og minner blir til. Gleder meg vanvittig til å pynte til jul og ikke minst få inn juletre!

Har du pyntet mye til advent?

Les mer i arkivet » Oktober 2015 » September 2015 » August 2015
Marie

Marie

28, Fredrikstad

Jente på 27 år som er fra Fredrikstad. En master er i boks, og har flyttet inn på småbruk i Trøgstad. 08.11.11 ble vi foreldre til vår store hjerteknuser, Aleksander. Her kommer det innblikk fra min hverdag som stolt kone,mamma og hverdagshelt i tillegg til annet småsnacks :) Dersom det er noe du lurer på kan du jo sende en mail til: mariehansen.rett@hotmail.com

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits